Hva gjør en sjauer på jobb?

Det var veldig gøy for ei landkrabbe fra indre Østlandet å få bli med rundt på Norges største havn og se på nært hold hva en sjauer er, så tusen takk til Roar Langaard som tok meg med rundt. For alle dere andre som aldri har vært på ei moderne industrihavn skal jeg nå prøve å vise hva sjaueren gjør på en vanlig arbeidsdag.

I snart to år har sjauera slåss for tariffavtaler og ordna arbeidsforhold. De har streika, demonstrert, boikotta, blokkert og blitt arrestert som streikevakter. Mange har stått med dem i kampen, og den skal vinnes! Men med tida har diskusjonen blitt mer og mer kompleks. Arbeidsrettens dommer, evige runder i retten, tariffteknikaliteter osv gjør det vanskeligere for de som ikke er tilstede hele tiden å følge med. Det vil si, saken er stadig like enkel: Det handler om ryddige arbeidsforhold og kamp mot fagforeningsknusing……. men sjauerens jobb og den stolte arbeideren blir borte i diskusjonen om juridiske teknikaliteter. Så det prøver jeg å gjøre noe med nå...

Et stolt yrke med tradisjoner.

Yrket sjauer er ikke nytt yrke. Det er fullt av tradisjoner, og det er fullt av opparbeidet kunnskap. Bildet over viser arbeidsredskap fra gamle dager. Kroker for å ta fatt i lasta av alle slag. Noen for striesekker, andre for kasser osv. Alle gripeklørne er forskjellige og perfeksjonert gjennom generasjoner av opparbeidet erfaring.

Tida går og teknologien gir nye muligheter. I dag bærer de ikke lasta ut av båten som i gamle dager. Heisekran gjør løftet mens sjauere gjør jobben med lessing og lossing før en trekker (trekkvogn for containere ) kjører vekk containeren. Disse kranene er ikke små. Containere med en makstyngde på rundt 80 tonn og på størrelse med lastebiler kan løftes over 30 meter opp i høyden ved lessing og lossing. Det betyr kraner på 40-50 meter!

Kran 509 er så stor at den ikke passer i bildet. Jeg måtte dele den opp i bildet. Sjekk containerne midt i bildet. De er like store som en lastebil. Da skjønner du hvor stor krana er.

Hvordan gjør de det?

Å flytte noe så stort og tungt som disse containerne er krevende, og det er farlig. Nede i en båt står det lag på lag med containere og mange i bredden, og det er enda flere lag stablet oppe på dekket. Alt dette skal lesses og losses, og alle skal gå hjem med armer og bein og livet i behold. Det krever teamwork og kompetanse. Kranfører, sjauere, trekkere og alle som er i nærheten må vite hva de driver med. For det er ikke noen sjanse nummer to om ting går galt. 

Dette er hvordan det gjøres: En sjauer står på dekk med radio og dirigerer jobben. To står i båten eller på land og sikrer/frigjør containere. Deretter stables eller lesses den på trekker av fjerdemann som kjører den vekk. 

Alt dette krever forståelse for farer og tett samarbeid. For alle skal komme hjem like hele! Under kommer tre bilder som viser sjauera i full fart nede i båten pluss twistlocken som må plass mellom hver container så ikke lasta kan forskyve seg.

De to øvre bildene viser sjauere som losser kveiler og rundstål. Nede til venstre ser vi hvor liten en mann blir i båten og nede til høyre twistlocken. 

Sjauera er nå utestengt fra containerhavna av operatøren Yilport som nekter å skrive tariffavtale med dem. Det betyr at de har mindre å gjøre, men godset er fortsatt stort og variert: Husmoduler, aluminiumsprofiler, biler mm. Dessverre er nå alikevel 22 av dem oppsagt, og det er 14 permitterte.

For de som vil se mer av hvordan de jobber er denne videoen veldig god. https://www.youtube.com/watch?v=pUle32fSfpw&feature=youtu.be

Det er farlig, og av og til går det galt.

Sjøl om sjauera har over 200 timer med sikkerhetskursing skjer av og til det som ikke skal skje. Folk drar på jobb med to armer og to bein, men de kommer hjem med noen mangler. Jan Arve «Karve» Hulsund dro på jobb frisk og rask, men det stoppet den dagen. Heldigvis overlevde han, men han kom ikke hjem på ei stund. En stabel med armeringsjern knuste foten til Karve fra kneet og ned. Heldigvis går det bra med han, og ut fra forholdene kom han godt ut. Han vil fortsatt ha to bein, men det er flaks. Karve overlevde, men det gikk alt for kort tid før en annen operatør i havna som nekter bruke sjauera også hadde et stygt uhell. Fra Arbeidstilsynets rapport om den siste ulykka: "Det fremstår for Arbeidstilsynet som truckførerne og skipets mannsakp i stor grad måtte organisere lossearbeidet selv, uten at det var klarlagt hvem som hadde ledelsen for arbeidsoperasjonen og for å påse at sikkerhetsprosedyrer mv. blir fulgt."

http://bryggesjauerfrue.blogg.no/1428580254_09042015.html har mer om denne ulykka. Når sjaueras arbeid blir gitt til innleide og matroser uten nødvendig opplæring er det all grunn til å frykte flere stygge ulykker. 

Bilde over: Karve fikk foten knust, men heldigvis beholder han den. 

Bilde under: Tilbake på besøk etter å ha kommet ut fra sykehuset.

Så hvorfor er krigen mot sjauera i gang?

For snart to år siden kunne vi lese om «verdens dyreste lunsj» i media. Iflg Stiluf Karlsen og styret i Oslo Havn sto alt stille når sjauera skulle ha matpuse. For det første skal alle arbeidsfolk ha matpause, og dette blir ikke mindre viktig når jobben din potensielt kan ta livet av deg. For det andre er påstanden feil: Logistikken ( trekkere mm ) jobbet videre mens sjauerne spiste, og dette trengs for å få varene vekk fra båten. Sjauera tilbød seg også å spise på skift for å bøte på «problemet» men det ville ikke havnestyret høre på. Fra styret ble det sagt at sjauere er dyre, vrange og stivbeinte. Gutta kjente seg selvfølgelig ikke igjen i dette. Når vi endelig fikk tilgang på det hemmelige strategidokumentet Oslo Havnestyre og NHO har laget faller brikkene på plass. Les mer om det her: http://www.aftenposten.no/okonomi/La-slagplan-for-konflikten-med-havnearbeiderne-allerede-i-fjor-7400383.html Sjauera skal vekk, om kostnaden er liv og lemmer så er det tydeligvis greit for havnestyret.

Strategidokumentet: Heldigvis var de så snille å inkludere navn på de skyldige. De har fulgt planen, selv etter Aftenpostens avsløring. Det er her "verdens dyreste lunsj" kommer fra.

Er det slik at sjauera er så dyre for havna? De jobber som fast ansatte i et lesse- og lossekontor som drives på selvkost. Altså ingen profitt på arbeidskrafta. Deretter hentes de på oppdragsbasis til de forskjellige båtene. En arbeider som bare er der når sjefen har arbeid, og som ikke koster noe når det ikke er båter på havna: Dette burde jo være en sjefs våte drøm. Samtidig er ikke dette innleid arbeidskraft/vikarer. Sjauera har fast lønn og fast stilling. Dessuten stiller de opp hele døgnet så egentlig burde de jo være alt man kan ønske: Fleksible, kompetente og billige i drift.

Så mens sjauera er utestengt henter Yilport inn dyrere vikarer, og matroser gjør arbeid de ikke er kvalifisert for. Når til og med slagplanen for å knuse de organiserte sjauera er offentliggjort i media er det en skam at de ansvarlige får fortsette. Havnestyret er tross alt utpekt av byrådet, så en kan si at noen holder en beskyttende hånd over styrelederen.

Men vekk skal sjauera i følge havnestyret. Svaret på hvorfor er nok enkelt. Sjefen skal ha bukta, havna og begge endene i arbeidslivet. Da må utslitte, ufaglærte og underbetalte matroser fra Filippinene benyttes til sjaueras jobb. Skal havnestyret og sjefene klare det må de kvitte seg med den sterkeste makta blant arbeiderne på havna, nemlig sjauera.

Vi skal ikke akseptere fagforeningsknusinga.

Sjauera står opp for seg sjøl, og har tatt kampen, ikke bare i Oslo, men også i de fem andre havnene der det er tariffnekt, streik, lock-out og streikebryteri. Denne kampen tar de ikke aleine. Aktivister og sympatisører har møtt opp mannsterke rundt på havnene i landet for å vise klart og tydelig:

SJAUERA STÅR ALDRI ALEINE!